Det vakte oppsikt da politikerne i Eide i 2016 vedtok å sette husleia til null i idrettshallen. Kommunen sleit med å nå budsjettet på leieinntektene, og i 2015 fikk de bare inn halvparten av det budsjetterte. Samtidig sto hallen tom i lange perioder. Idrettslagene hadde ikke råd til å bruke den nye og flotte hallen i kommunen.
Saka tok en overraskende vending i formannskapet i april 2016. Da formannskapet skulle vedta nye satser for leie av hallen, foreslo Rune Strand (Ap) å la alle lagene i kommunen få bruke hallen gratis. Alle de andre hengte seg på og la bort rådmannens forslag til nye satser. Kommunestyret fulgte opp, og alle som driver frivillig arbeid i Eide kunne juble over at hallen ble gratis å bruke fra 1. august samme år.
Nå har det gått halvannet år siden Eidehallen ble gratis å bruke av lokalbefolkningen, og hallen syder av aktivitet. Lokale lag har råd til å bruke hallen igjen, og tellinger viser at 545 personer bruker hallen ukentlig. Og nå brukes hallen jevnlig til cuper, samlinger og trening.
I dag virker hallen slik den skal virke. Og andre kommuner i landet til Eide for å vurdere deres modell. I dag får kommunen inntekter fra gym-undervisning og fra eksterne leietakere. Eide går glipp av 2-300.000 i leieinntekter og har fått noe økte strømutgifter. Samtidig får kommunen store helsegevinster på at de får innbyggerne i bedre form.
Da Eide kommunestyre i sin tid vedtok å bygge idrettshall, sa daværende ordfører Oddbjørn Silseth (H) at «om vi bare berger én ungdom fra skråplanet med hallen, så har vi spart millionbeløp.» I dag regner kommunen med at det koster dem ca. 350.000 kroner i året å tilby gratis leie til de lokale lagene.
Vi kan ikke skjønne annet enn at dette er vel anvendte penger, og at flere kan bruke Eide-modellen for å høste gevinster på folkehelsa. Å bygge store idrettshaller og deretter prise seg ut av markedet, bidrar verken til folkehelse eller kommuneøkonomi.