Er du glad i smågodt, sjokolade eller brus? Da vil du raskt oppdage at produktene har blitt dyrere etter nyttår. Årsaka er at Kristelig Folkeparti fikk flertall i Stortinget, sammen med Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre, for å øke avgiften på sukkerholdige varer med 83 prosent. Også Arbeiderpartiet hadde økt sukkeravgift som ett av forslagene i sitt alternative statsbudsjett. Argumentet partiene bruker når de skal begrunne den kraftige økningen i sukkeravgiften, er hensynet til folkehelsa. Det er kjent at vi spiser for mye sukker. KrF fikk gehør for at dyrere sukker vil føre til at vi kjøper mindre sukkerholdige produkt.
Næringsmiddelindustrien fikk sukkersjokk da de hørte om politikernes tørst etter å øke sukkeravgiften. Industrien som produserer kjeks, pastiller, sjokolade og ulike varianter av drikke mener sukkeravgiften er med på å vri konkurransen. Industrien mener regjeringa og KrF og Venstre setter arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien i Norge i fare når avgiften gjør et byks over natta.
Industrilederne har et poeng når de påpeker hvor tilfeldig sukkeravgiften slår ut. Kjøper du en halv kilo marsipan i butikken for å lage marsipankonfekt på kjøkkenbenken heime, betaler du ikke den nye sukkeravgiften, men kjøper du ferdiglaga marsipanfigurer, betales sukkeravgiften fullt ut. Kaker, iskrem og sjokoladepålegg som Nugatti, får ikke økt sukkeravgift, mens sukkerfrie pastiller, sukkerfri brus og sukkerfri tyggegummi rammes av økt sukkeravgift. Logikken brister fullstendig.
Det er politikernes oppgave å bruke verktøyene de har for å bedre folkehelsa. Avgifter er ett slikt verktøy. Men sukkeravgiften bærer preg av hastverksarbeid fordi den har så merkelige konsekvenser. Avgiften skiller ikke helt mellom sukkerholdige og sukkerfrie produkt. Og det var vel meningen at sukkerfrie produkt skulle skånes?
Når Stortinget skal vedta statsbudsjettet, letes det etter inntekter for å finansiere partienes ønsker. Vi husker plastposeavgiften og flyseteavgiften som ble hentet inn da man trengte mer inntekter. Nå var turen kommet til sukkeravgiften for å skaffe staten et par milliarder kroner ekstra. Politikerne hadde blitt bedre forstått hvis avgiftspolitikken hadde vært forutsigbar, og konsekvensene hadde vært fornuftige og begripelige for oss forbrukere.