Alkoholisme blant kvinner er et av de gjenværende temaene som det fortsatt er vanskelig å snakke om. Derfor er det viktig og beundringsverdig at rusterapeut Torill Bøe bruker egen livserfaring når hun i tirsdagens Romsdals Budstikke deler egne smertelige erfaringer om en lang periode der rusen styrte livet hennes.

Det er en sterk historie hun forteller om hvordan hun klarte å holde fasaden sjøl om hun sleit med rusavhengighet. En historie om skamfølelse, psykiatri og barnevern. Sjøl om hun i dag jobber på Nærbehandlinga for alkohol- og rusavhengighet i Molde, krever det mye styrke å fortelle sin egen personlige historie. Men det er viktig å ha slike stemmer. Det er de som best kan hjelpe andre som trenger hjelp.

Nærbehandlinga i Molde har hatt gode resultat i de åra tjenesten har fungert. 74 prosent av dem som har deltatt på opplegget er rusfrie, de bor heime og får ettervern i ett år. Snittalderen på dem som deltar er 40 år, alderen spenner fra 21 til over 70. Da helseminister Bent Høie var i Molde i høst, besøkte han både ansatte og brukere av Ressurstjenesten og var imponert over det han så.

Stikkordet for denne type behandling er å lære å leve rusfritt i det miljøet de skal leve i til daglig. Minnesotamodellen ser på alkoholisme som en familiesjukdom, og familien er en del av behandlingen som går over 12 trinn i løpet av en periode på minst 20 uker.

Det er en stor spennvidde blant brukerne. Her er alt fra dem som allerede har mistet alt til dem som har gode jobber, familie og tilsynelatende et flott liv. Alkoholisme er et stort samfunnsproblem og rammer mange, men behandlerne i Molde sier at de sliter med å nå kvinnene.

Fortsatt er det slik at det er forbundet med mer skam å være mamma og rusavhengig. Forhåpentligvis kan Torills historie gjøre det litt lettere å søke hjelp for dem som trenger det.