Mandag la Statistisk sentralbyrå fram Norges første rapport om kriminalitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Det er innvandringsminister Sylvi Listhaug som har bestilt rapporten, og det å føre en slik statistikk basert på befolkningsgrupper har vært kontroversielt.
Vi tror det er bra å få fakta på bordet. Det gjelder alle saker. Det er mye bedre å bygge politikk på fakta enn på fordommer og synsing. Det som er avgjørende er hvordan man bruker slik statistikk. For alt slikt tallmateriale kan tolkes og vinkles. Det er for eksempel lett å si ut fra tallene at innvandrere prosentvis begår flere lovbrudd enn resten av befolkningen. Og det er et ubestridt faktum at norskfødte med innvandrerforeldre skårer enda dårligere på denne statistikken. Dette er samme trender vi har sett i andre land, men det er første gang man har fått dokumentert dette også i Norge.
Men det går også an å lese statistikken slik at overrepresentasjonen i kriminalsaker har gått ned de siste åra. Og det er ikke slik at mennesker med innvandrerbakgrunn er veldig mye mer kriminelle enn andre. Justert for alder og kjønn viser tallene at 6,8 prosent blant norskfødte med innvandrerforeldre, mens tilsvarende tall for innvandrere og øvrig befolkning er 5,8 og 4,5 prosent. Det er også en klar trend at overrepresentasjonen blant innvandrere i krimstatistikken har blitt kraftig redusert fra 2002 til 2015. Forskerne som uttalte seg mandag var positive til funnene. Og det kanskje aller viktigste er det faktum at kriminaliteten går ned – ganske annerledes enn i Sverige der de ser at alvorlig kriminalitet har økt.
Samtidig er det viktig å forske videre på hvorfor norskfødte med innvandrerforeldre er overrepresentert. Stort sett går det veldig bra med denne gruppa, men FAFO-forsker Jon Horgen Friberg sa til Dagbladet mandag at han tror fallhøyden kan være større for ungdom med minoritetsbakgrunn dersom man ikke lykkes på skolen. Dette ser vi også på skoler, spesielt i Oslo, og derfor er det nødvendig å sette inn de riktige hjelpetiltakene.