KrF har lagt bak seg en av de verste periodene i sin 84-årige historie. Onsdag kveld feiret partiet en etterlengtet og stor seier. I den borgerlige budsjettavtalen står KrF tilbake som den store vinneren. Lærernormen har vært en kampsak for KrF.
Statsminister Erna Solberg (H) har flere ganger advart mot å innføre en lærernorm. Nå blir hun sjøl ansvarlig for å gjennomføre den. – Jeg synes det er helt greit at vi er ærlige på at KrF har fått en seier for sin modell for hvordan vi skal sikre flere lærere i skolen. Vi har akseptert et tiltak vi ikke synes er det beste, sa statsminister Solberg til NRK.
Fra og med neste høst skal det være 1 lærer per 16 elever i 1–4. klasse og 1 lærer per 21 elever i 5–10. klasse, og fra høsten 2019 er målet at det skal være 1 lærer per 15 elever i 1–4. klasse og 1 lærer per 20 elever i 5–10. klasse.
For partileder Knut Arild Hareide er budsjettavtalen en stor politisk seier. I lang tid har KrF (og SV) kjempet for en lærernorm i norsk skole. Med solid støtte fra Utdanningsforbundet som mener det i realiteten har blitt færre lærerkrefter i klasserommene. De borgerlige partiene har de siste to åra bevilget store beløp til økt lærerinnsats, men uten en norm som pålegger kommunene å faktisk bruke midlene på det.
Høyre og Kommunenes Sentralforbund (KS) har hele tida ment at et krav om antall elever pr. lærer på skolenivå ikke er løsningen. Høyre og KS frykter at muligheten til å prioritere mellom alle viktige formål i kommunene, blir svekket når man setter stramme krav. De tror at kommunene sjøl må få disponere ressursene, med utgangspunkt i lokal kunnskap om hva som er behovet.
Om lærernorm er et grep som vil gjøre skolen bedre gjenstår å se. Flere har allerede påpekt at det i hvert fall ikke gir skolene i distriktene et løft. Normen vil medføre et behov for 96 nye lærerårsverk i vårt fylke ifølge Kunnskapsdepartementet. Molde (15 nye lærere), Kristiansund (10) og Ålesund (37) vil til sammen få 62 av de 96 nye lærerne!