Grensa på ti prosent for udokumentert fravær i skolen synes å virke.
For halvannet år siden skjerpet regjeringene kravene til elevene i den videregående skolen: Har du mer enn 10 prosent fravær i enkeltfag, risikerer du å ikke få karakter i faget. Rektor ved skolen kan likevel bruke skjønn dersom fraværet til eleven er inntil 15 prosent.
Denne uka kom Utdanningsdirektoratet med endelige tall for fraværet for skoleåret 2016–2017. Skoleåret etter at den omstridte fraværsgrensa ble innført. Den viser at det gjennomsnittlige dagfraværet er redusert med 33 prosent og timefraværet med 29 prosent.
Det er uten tvil godt nytt. Tallene støtter argumentet om at det nytter å stille tydelige krav. Men det gjenstår å se om det reduserte fraværet i sin tur fører til mindre frafall fra videregående skole. Et vedvarende høgt frafall er et av de store problemene i den videregående skolen.
Samme dag som utdanningsstatistikken ble publisert la Fafo fram en ny forskningsrapport om skolenes og rektorenes erfaring med fraværsgrensa. I rapporten sier mange rektorer at nye fraværsregler kan ha en usosial og geografisk slagside.
Rektorene mener kravet om legeerklæring og annen dokumentasjon på lovlig fravær, favoriserer elever fra ressurssterke heimer. De som får hjelp til å skaffe dokumentasjon og som har foreldre med økonomi til legekonsultasjoner og legeattester. Elever med svak økonomi og lite støtte heimefra sliter derimot med å både betale for legeretninger og skaffe dokumentasjon.
Det er også funnet betydelige forskjeller i hvordan fylker og skoler praktiserer reglene. Det er alvorlig. Elevene skal behandle slikt. Rapporten viser også at flere elever møter sjuke på skolen, og at presset på fastlegene har økt. Sjøl om tallene bekrefter at det var riktig å innføre nye fraværsregler, betyr ikke det at jobben er fullført.