Pengebruken på dyr vin og annen alkohol og middager på luksusrestauranter har satt ledelsen i Norges idrettsforbund i et dårlig lys. Innsynet pressa nå har fått i reiseregningene til topplederne i idrettsforbundet, viser at administrasjonen har latt idrettsbevegelsen betale for dyre middager, mengder av alkohol, nachspiel og oppgradering av hotellrom på fasjonable hotell. Det er særlig omgangen med alkohol som er sjokkerende. Ett eksempel: På en restaurant i London 29. juli 2012 ble det holdt middag for 50 personer. Det ble drukket 75 flasker vin, 26 øl og 22 brennevin. Regninga på nærmere 60.000 kroner var det Idretts-Norge som betalte.

Eksemplene er mange på det som etter vår mening framstår som sterkt klanderverdig pengebruk. Riksavisene Aftenposten, VG og Dagbladet har avdekket en rekke tilfeller der ledere i idrettsforbundet har fått dekket alkohol og andre utgifter på Norges idrettsforbunds regning. Det finnes sikkert forklaringer på at Norge er en del av en internasjonal idrettsfamilie, og at det i den sammenhengen forventes at Norge som vertskap pleier sine gjester godt. Reiseregningene som er lagt fram, tegner likevel et bilde av at ledelsen i idrettsforbundet, har ment at det er fullt forsvarlig å la alkoholen flyte, og la idretten betale.

Norges idrettsforbund er sammenslutningen av all frivillig idrett i Norge. Det offentlige bidrar med det meste av pengene. Dessuten: Hver dag arbeider titusener av mennesker frivillig for at barn, unge og voksne skal ha idrettsaktiviteter å delta i eller se på. De er ulønnete idealister, steker vafler, selger og kjøper lodd, stiller på dugnad, vasker og kjører; alt som en del av den frivillige idrettsbevegelsen i hele landet. Kontrasten til pengebruken de øverste lederne i idrettsforbundet har hatt, er grell. Det må være samsvar mellom idrettens verdier og måten idrettens hovedorganisasjon ledes på.

Da Tom Tvedt ble valgt til idrettspresident, sendte Møre og Romsdal idrettskrets lykkeønskinger til ham. Nå må idrettspresidenten vise seg tilliten verdig. Vi forventer at han og idrettsstyret gir klare direktiver om at tida er forbi for løssluppen alkoholbruk og luksusliv på idrettens regning. Det må være mulig å feire idrettsbragder og samarbeid med sponsorer uten at det framstår som utdrikningslag. NIF har påført seg sjøl et omdømmeproblem. Idrettsstyret har ikke mye tid på seg på å gjenopprette tilliten før grasrota i Idretts-Norge gjør opprør.