Allerede i sommer var Høyre åpen på at redusert fedrekvote var feilslått politikk.
Et av de første grep Solberg-regjeringa gjorde etter å ha tiltrådt høsten 2013 var å redusere fedrekvoten. Regjeringen ville først fjerne hele fedrekvoten, men endte med å kutte den fra 14 til 10 uker.
Onsdag vedtok Stortinget å utvide pappakvoten med fire uker igjen. Både KrF og Venstre, samt de rødgrønne partiene, samlet seg onsdag ettermiddag om Aps forslag om å gjeninnføre 14 permisjonsuker forbeholdt far. Nå blir igjen foreldrepermisjonen tredelt – 14 uker til både far og mor, mens den siste tredelen kan fordeles fritt.
Valgfrihet var begrunnelsen for å kutte i fedrekvoten. Argumentet var at norske menn nå var kommet så langt i likestillingen at fedrekvoten var unødvendig. Men all erfaring og alle tall viste at regjeringa tok feil. Statistikken viser at norske menn tar ut betydelig færre uker permisjon enn før kuttene.
Andelen fedre som tar mer enn ti ukers pappaperm ble mer enn halvert etter at regjeringa kuttet kvoten. Mens 34 prosent menn tok ut mer enn ti uker de tre første kvartalene i 2015, var andelen falt til 12 prosent i samme periode i 2016.
Den norske foreldrepermisjonen er unik og er et virkemiddel som fortsatt har stor effekt på likestilling, både i arbeidslivet og i heimen. Vi ønsker ikke en situasjon der norske fedre gradvis bruker mindre tid sammen med sine barn. Vi ønsker det motsatte, at fedre får mer tid sammen med de minste barna.
Statsminister Erna Solberg måtte tåle et nederlag allerede på onsdag. Det vil nok bli flere for den blåblå mindretallsregjeringen. Men nederlaget om fedrekvoten tror vi statsministeren skal leve godt med.
Høyre hadde heldigvis sjøl innsett at det var feilslått politikk.