Se for deg at du har en konto som stadig fylles opp med nye penger, mer og mer for hvert år. Selv om du bruker mye, strømmer pengene inn. Ikke rart at det blir fristende å bruke penger på gode – og mindre gode – formål.
Slik har det vært for norske politikere i lang tid. Siden mulighetene for å hente ut avkastninga på oljefondet kom for 16 år siden, har både rødgrønne- og blåblå-politikere brukt godt av pengene. Men i nøktern norsk ånd ble det vedtatt hvor mye politikerne kan bruke, den såkalte handlingsregelen. Fornuftig helt til det ble god politikk å bruke litt mer, mens avkastningene på oljefondet ble mindre.
Det er en dårlig løsning at staten bruker mer og mer, samtidig som inntektene blir lavere. Utgiftene på statsbudsjettet vil stige mye raskere enn inntektene, viser alle prognoser. – Faren er at politikerne begynner å lukke gapet ved å bruke mer oljepenger enn handlingsregelen gir grunnlag for, frykter sjeføkonom Øystein Dørum i NHO, i et intervju med Aftenposten.
Vi kan, som samfunn, være veldig glade for at våre politikere har hatt mulighet til å bruke ekstra oljepenger. Både under finanskrisen og oljekrisen har to skiftende regjeringer kunne sørge for et relativt mykt fall.
Men det er all grunn til å advare mot mer bruk av oljepenger. Går vi løs på selve oljefondet vil det straffe våre etterkommere hardt. Sparepengene i oljefondet er ikke bare våre, men en arv til mange generasjoner framover.
Den «norske modellen» i arbeidslivet, med lavt konfliktnivå og samarbeid for å sikre samfunnsøkonomien er forbilledlig. Våre politikere, enten i posisjon eller opposisjon, har et felles ansvar for å forvalte arven i oljefondet på samme ansvarlige vis.