Angela Merkel sikret søndag sin fjerde periode som statsminister i Tyskland. Hennes kristenkonservative partiallianse CDU/CSU fikk rundt 33 prosent av stemmene. Men Merkel var på ingen måte valgets vinner. Resultatet var langt svakere enn meningsmålingene skulle tilsi. Kristenkonservative CDU og sosialdemokratiske går SPD kraftig tilbake.
Valgets vinner i Tyskland ble ytre høyre-partiet AfD (Alternative für Deutschland), som stormet inn i Forbundsdagen med 12,6 prosent av stemmene. Nå frykter mange at AfD skal bli største opposisjonsparti, få viktige posisjoner og i større grad prege den tyske samfunnsdebatten.
At et parti fra ytre-høgre gjør det godt i valg er ikke uvanlig i vår tid. Over hele Europa har innvandringskritiske partier hatt medgang, i takt med flyktningkrise og økonomiske problem.
Men i Tyskland er det første gang siden de første etterkrigsåra at et ytre høyre-parti blir en del av Forbundsdagen. Det skremmer mange, både i og utenfor Tyskland. Mer enn noe annet land vil tyskerne kjenne et gufs fra historien, når politikere spiller på rasemotsetninger og stigmatisering av folkegrupper.
Tyskland har hatt en brei konsensus om hovedtrekkene i sin politikk, og i motsetning til mange andre europeiske land kan Angela Merkel vise til at økonomien er god og arbeidsledigheten lav. Men likevel straffes partiet. Opprøret mot «eliten», slik vi kjenner det fra andre land i Europa, Brexit og Trumps valgseier preger også dagens Tyskland. Det er de med lavest utdanning og lavest inntekt som stemmer på ytre-høgre.
Angela Merkel sto fram på verdensscenen da flyktningkrisen var på sitt mest prekære. Hun høstet velfortjent skryt for sin politikk. Men da det kom over en million flyktninger og migranter på kort tid til Tyskland, vokste motstanden. AfD er et direkte resultat av det. Partiet var opprinnelig tuftet på EU-kritikk, men fant sin vinnersak i innvandringsmotstand. Vi er spent på hvordan Merkel og tysk politikk vil bli preget av valget.
Mer enn noe annet land vil tyskerne kjenne et gufs fra historien.