Miljøpartiet de Grønne (MDG) er en av valgets tapere. Partiet hadde håpet å komme over sperregrensa, og kapre flere stortingsplasser. I stedet ble Rasmus Hansson bare byttet ut med Une Aina Bastholm, og MDG har fortsatt bare 1 av 169 i Stortinget.
Flere meningsmålinger i vår viste en oppslutning langt over sperregrensa for MDG. På noen tidlige målinger lå an til hele sju mandat. Men miljøpartiet maktet ikke å holde på velgerne og var svak i sluttspurten.
En valgkampavslutning akkompagnert av dramatiske hendelser ute i den store verden. Orkaner med rekordstyrke og dødelige flommer herjet i flere verdenshjørner, mens klimaforskere påpekte sammenhengen mellom en varmere klode og uvær. Uten at flere ville stemme MDG av den grunn.
De Grønne er slett ikke alene om å ha klima i sitt politiske program. Det har alle. På begge sider av blokkene har vi partier som ønsker klima og miljø som toppsaker på dagsorden. Både SV og Venstre slåss med MDG om velgerne. SV gjorde et godt valg, men var det på klimasaken?
Før valget ønsket SV et samarbeid mellom «klimapartiene»; SV, Venstre og MDG for å legge press på både regjering og Ap. Forslaget ble lunkent mottatt av Venstre, men viser et ønske å sette klimasaken over partipolitiske grenser.
I den vanskelige balansegangen mellom klimapolitikk og oljenasjon, er de tradisjonelle politiske blokkene under press. Ap og Høyre har svært lik tilnærming til olje og klima. Begge utfordres av mindre støttepartier som ønsker en langt mer offensiv klimapolitikk.
En ny regjering ledet av Erna Solberg kan ikke feie klimasaken under teppet. Overgangen til lavutslippssamfunnet er blitt felleseie i norsk politikk, men hvordan vi skal komme dit skaper fortsatt uenighet. Vi tror klimasaken vil kreve langt mer samarbeid og dialog på tvers av blokkene.