Det er tid for å gratulere innbyggerne på de fem Nordøyane i kommunene Sandøy og Haram med at det snart skal bygges ny veg som knytter øysamfunnene til fastlandet. Stortingets vedtak om å si ja til bompengeinnkrevingen var det siste formelle nåløyet på Nordøyvegens ferd fram mot realisering. For de mange ildsjelene som har kjempet for å få landfast vegforbindelse, var Stortingets vedtak natt til tirsdag en milepæl å glede seg over.
Nordøyvegen blir en 37 kilometer lang veg, hvorav 24 kilometer blir ny veg. Når vegen står ferdig om seks år, betyr den at 2.900 personer som i dag bor på øyene Harøya, Fjørtofta, Flemsøya, Haramsøya og Lepsøya knyttes til fastlandet. Ikke bare knyttes øyene til fastlandet, de knyttes sammen slik at folket på øyene kan kjøre når som helst på døgnet til naboøyene. Dette er reiser som i dag må foregå via fastlandet, og kan ta opptil flere timer. For næringslivet på øyene vil Nordøyvegen bli et formidabelt løft. Bedriftslederen Inge Huse i Sandøy har vært blant de tydeligste i budskapet om hva fastlandsforbindelsen vil bety for en bedrift som er avhengig av å få fraktet varer og tjenester til og fra. Å knyttes sammen og knyttes til fastlandet betyr ganske enkelt at folket på Nordøyane får ei ny framtid.
Nordøyvegen er kalkulert å koste drøyt 3,4 milliarder kroner. 460 millioner av summen skal tas inn i form av bompenger. Siden planene for Nordøyvegen første gang ble presentert for snart 30 år siden, har økonomien vært et avgjørende moment. Også Romsdals Budstikke har stilt spørsmål ved kostnaden, garantiansvaret som fylkeskommunen påtar seg og konsekvensene av lånebyrden. Debatt og spørsmål rundt et stort prosjekt er sunt. Nå er alle beslutninger tatt. Et samstemt fylkesting har vedtatt Nordøyvegen. Stortinget har sagt seg enig. Det tid for at alle slutter lojalt opp om beslutningene som er tatt. Nå skal vi glede oss sammen med øysamfunnene over fastlandsforbindelsen. Neste gang er det fastlandssamband for øykommunene Midsund og Aukra som skal finansieres og vedtas.