Forbrukslån utgjør bare 3 prosent av norske husholdningers samlete gjeld. Men veksten i forbrukslån er alarmerende høg. Bare på det siste året har bruken av slike lån økt med 17 prosent.
I går la Finanstilsynet fram sin årlige rapport om framtidsutsiktene for norsk økonomi. «Finansielt utsyn 2017» viser optimsme, men også at den kraftige økningen i forbrukslån bekymrer tilsynet. Bekymringen medfører at reglene for forbrukslån strammes inn. Skal du låne må du tilfredsstille flere krav. Som at utlåneren må beregne at du kan tåle en renteøkning på fem prosent og du får ikke låne mer enn fem ganger årlig bruttoinntekt.
Nordmenn har mye gjeld. I takt med økte boligpriser, stiger også lånebehovet. Strengere lånekrav har gjort at boligkjøpere i enkelte tilfeller tar opp forbrukslån for å tilfredsstille reglene om egenkapital.
Kombinasjonen av høge boligpriser og høg gjeldsbelastning gjør oss sårbare. Ikke minst når gjelda øker mer enn lønningene.
Det siste året har myndighetene tatt flere grep for å redusere risikoen for at vi skal låne mer enn vi kan betjene. Regjeringens innstramminger i boliglånsforskriften kom ved årsskiftet. Like etter kom finansnæringen sjøl med nye regler for hvordan forbrukslån kan markedsføres. I går kom de nye kravene for forbrukslån. I høst er det håp om at et gjeldsregister skal være på plass.
Innstrammingene er nødvendige. Etter mange år med rekordlav rente har vi kanskje mistet litt av evnen til sjøl å vurdere egen betalingsevne. Og til å vurdere hva som er klokt. Forbrukslån har nesten alltid langt høgere rente enn vanlige boliglån.
Det er ikke uten grunn at både finansnæringen sjøl og myndighetene innfører strengere regler både for utlånere og låntakere. Vi er i verdenstoppen på gjeld.