Da heimefavoritt Edvald Boasson Hagen falt stygt en mil før mål på siste og avgjørende etappe av rittet Tour of Norway skjedde det noe spesielt. Hovedfeltet bremset kollektivt opp. Dette gjorde at den norske syklisten fikk en ny sjanse. Den muligheten tok den norske sykkelproffen godt vare på. Boasson Hagen vant spurten og ble med det også sammenlagtvinner av rittet. Hendelsen blir beskrevet som unik i sykkelmiljøet. Sportskommentator Esten O. Sæther i Dagbladet mener det som skjedde var stor sportsånd.
Det fine med konkurrentenes respons var at det var spontant. Sykkelsporten har slitt med omdømmet. Sterk indre justis og gjentatte dopingavsløringer har ødelagt mye for en flott idrett. Det som skjedde i Oslo i går er en liten hendelse, men den har stor symbolverdi. Den viser en gruppe idrettsutøvere som er tydelig på at de ønsker at kampene skal avgjøres under mest mulig like forhold. Hendelsen kommer sikkert til å bli omdiskutert. Det er langt fra sikkert at hendelsen er overførbar til kommende ritt. Hendelsen fungerte fordi at det var en spontan reaksjon fra utøverne sjøl. Sportsånd er ikke alltid regelstyrt. Det handler også om hva utøverne mener er mest riktig når en hendelse inntreffer. Det var fint gjort overfor syklisten som var rammet. Men det var også en markering av hvordan utøverne ønsker idretten.
Sykkelsporten i Norge er i utvikling. De siste ti åra har Norge fått fram flere profiler. Store sykkelritt i Norge gir gode muligheter til å vise fram norsk natur og norske veger. I september skal VM arrangeres i Bergen. For å bygge videre er det viktig at sykkelsporten er i spaltene av de riktige årsakene. For å gjøre store arrangementsløft er man avhengig av støtte fra både det offentlige og private. Det som skjedde i Oslo ga norsk sykkelsport en god start i et viktig år for idretten.