Fra høsten av kan mange voksne med fremmedspråklig bakgrunn begynne på utdanningen som skal føre fram til fagbrev som helsefagarbeidere. Studiet ved Fræna videregående skole går over to år. Beslutningen om å starte dette studietilbudet for voksne elever, ble tatt av politikerne i utdanningsutvalget i fylkeskommunen. Det var en klok og logisk beslutning.
Flyktninger som kommer til Norge skal tas godt imot, få bolig i en kommune og integreres i samfunnet vårt og bli gode samfunnsborgere. Virkeligheten som møter mange av de voksne flyktningene er at vegen til utdanning kan være vanskelig. Flyktninger og innvandrere skal gjennomgå et toårig introduksjonsprogram, der norskopplæring står sentralt. Voksenopplæringen som gir opplæring på grunnskolenivå. Problemene melder seg når den voksne eleven søker seg inn på videregående skole. Mange opplever da at skoleporten er stengt. Det er nemlig ingen flytende overgang mellom opplæringen kommunene har ansvaret for og opplæringen fylkeskommunen har ansvaret for.
Den som skaffer seg utdanning, har funnet nøkkelen til fagbrev eller studiekompetanse, som i neste omgang gjør at fremmedspråklige kan få seg jobb. Skolesystemet er slik at ungdom står først i køen for å få studieplass i den videregående skolen. Det finnes også voksenrett til videregående opplæring for eksempel for norske som har jobbet mange år som reinholdere eller hjelpearbeidere i helsesektoren. Fremmedspråklige opplever at det ikke er noe tilbud til dem. Problemet er hvem som skal betale regningen. Denne kortslutningen mellom forvaltningsnivåene må repareres. Myndighetene har sett problemet, og startet prøveprosjekt der fylkeskommune og kommune samarbeider tett om å lage utdanningsløp for fremmedspråklige. Vi ønsker en aktiv Møre og Romsdal fylkeskommune – eieren av de videregående skolene – for å lage flere utdanningstilbud for voksne med fremmedspråklig bakgrunn. For alle parter vil det være en bedre løsning at fremmedspråklige får utdanning og fagbrev enn at endestasjonen blir Nav.