Falske nyheter har blitt mer enn et begrep. Nå møter vi alle nyheter som ikke har godt faktagrunnlag eller i verste fall er rent oppspinn. Det er ikke noe nytt. Men mulighetene til å spre uriktig informasjon i stort omfang har aldri vært lettere.
Samtidig er privatpersoner, bedrifter, offentlige institusjoner og politiske partier alle utsatt for digital kriminalitet. «Kan valget i Norge også påvirkes av hackere?» var tema under en konferanse i regi av NITO i går. – Jeg er overbevist om at dersom noen ønsker å hacke personer eller partier for å påvirke den politiske debatten, så er det svært sannsynlig at de vil klare det. Derfor er det også viktig at vi alle leser nyheter og meldinger på sosiale medier med sunn skepsis, sier NITO-president Trond Markussen til NTB.
I England har Facebook slettet titusener av falske brukerkontoer for å bekjempe falske nyheter før valget i landet. Facebook har også kjøpt annonser i britiske medier hvor de advarer mot åpenbart uriktige nyhetsartikler. Britiske avislesere blir bedt om å være skeptiske til overskrifter og vurdere kildene til nyheter før de deler dem, skriver den engelske avisa The Independent. Liknende tiltak ble innført før presidentvalget i Frankrike, hvor 30.000 Facebook-kontoer ble fjernet.
Trusselen om at falske nyheter og digitale angrep skal rokke ved vestlige demokratier er både nytt og gammelt. Propagandakriger og desinformasjon har vært en del av spillet om makt i all tid. Men mulighetene til å spre informasjon raskt er nytt og utfordrer oss når budskapet er uriktig eller ondsinnet. Svertekampanjer brukes i et omfang verden aldri tidligere har sett.
Hva betyr dette for den enkelte? Først og fremst at vi skal være kritisk til hva som deles digitalt. I dag formidles tvilsomme nyheter på nesten alle områder i samfunnet, men spredningen blir mindre hvis vi er kritiske til kilden og ikke deler usannheter.