Torsdag skal sentralbanksjef Øystein Olsen fortelle om styringsrenta skal opp, ned eller forbli uendret på 0,5 prosent før sommeren. Trolig blir det ingen endring. Det forteller om både negative og positive signal i norsk økonomi.
Fallet i oljeinvesteringene har klart bremset veksten i norsk økonomi. Men mer bruk av offentlige midler og kraftig vekst i boliginvesteringer har trukket i motsatt retning. Tar vi med utsikter til lav inflasjon i Norge, stabile renter i Europa og en gradvis sterkere krone peker alt mot lav rente i lang tid framover.
Lave renter er et tveegget sverd, både for samfunnet og for den enkelte. Lav rente stimulerer forbruk når veksten forøvrig er lav. Troen på lave renter i lang tid gjør oss mer villige til å satse enda friskere i boligmarkedet. Det bidrar til vekst i boligprisene, som igjen gjør de mer attraktiv for utbyggere å satse på nye boligprosjekter. I Norge har det medført at boliginvesteringene har passert oljeinvesteringene.
Boligprisene i Norge har i gjennomsnitt steget med snaut 9 prosent det siste året. I Oslo nesten det dobbelte. Økningen i boligpriser følges av økning i gjeld hos husholdningene. Det gjør både vår private økonomi og samfunnets økonomi mer sårbar.
Strammere utlånsregler til bolig og mer kontroll med forbrukslån har kommet for å dempe vår kjøpetrang, men et fall i boligprisene kan bli svært alvorlig for mange.
Nordmenn har rekordstore formuer så lenge boligprisene holder seg. Men samtidig er vi i verdenstoppen i gjeld. En undersøkelse Finanstilsynet presenterte i fjor viste at 16 prosent av boligkjøperne på landsbasis hadde mer enn fem ganger inntekten i gjeld.
Etter finanskrisen i 2008 har det flere ganger blitt strammet inn i reglene for boliglån. Krav om egenkapital ble innført i 2010 og strammet ytterligere inn i 2011. Den nye boliglånsforskriften som trådte i kraft fra nyttår skal sikre at du ikke låner mer enn du bør. For festen boligkjøpere har opplevd de siste åra, kan bli en bakrus når renta stiger.