Rundt om på Romsdalshalvøya er den en rekke ulovlige søppeldynger. Mandag fortalte vi historien om vegvokterne som er ansatt i Veidekke. De leverer hvert år 40 tonn søppel fra vegne. En god del av søppelet som leveres inn kommer fra veggrøftene. Samtidig avdekker vegvokterne en rekke ulovlige søppelplasser. Ofte er det miljøfarlig avfall som kastes i disse søppeldyngene. Omfanget er stort. Forsøpling er et problem som må tas på alvor.

Først og fremst er dette et spørsmål om holdninger. Søppel i naturen har lang nedbrytningstid og kan gjøre stor skade. Rundt om på snuplasser, i blindveger og på rasteplasser er det satt opp skilt om at søppeltømming er forbudt. Møbler, elektrisk utstyr, isopor og kjemikalier blir dumpet rett i naturen. Dette til tross for at det er gode og tilgjengelige returordninger. De mest alvorlige tilfellene er rein miljøkriminalitet. Dårlig tid er ikke en unnskyldning for å ty til slike lettvinte løsninger. Det skulle i utgangspunktet vært unødvendig, men den triste realitet er at man kanskje skulle merket dumpingutsatte områder enda bedre. Holdningsskapende arbeid og informasjon må også vektlegges. Vi er inne i en årstid der mange prioriterer opprydding. Riktig strategi for å kvitte seg med avfall er en viktig del av en slik opprydding. Avfallsbål er ikke en god løsning. Dette understreker også RIR som i sin siste avis understreker at avfallsbrenning kan utvikle gasser som er svært giftige.

Flere kommuner, blant annet Aukra, har gjort vedtak om ryddeaksjoner. I Aukra er alle velforeninger og grendelag invitert til ryddeaksjon. Ordføreren håper på positive respons fra de 20 laga som er invitert. Dette er et eksempel til etterfølgelse. Vi tror at slike grasrotaksjoner kan ha stor betydning, ikke minst fordi at det er en nyttig bevisstgjøring. Kommunene kan ha en nøkkelrolle i dette arbeidet. Samtidig må man jobbe med tiltak som endrer forbrukernes atferd. Vi har tidligere argumentert for at man må se på tiltak mot plastforurensning, og poseavgifter spesielt.