Hvordan går det med lokaldemokratiet når kommuner slår seg sammen? Er det slik at de minste kommunene som går inn i en storkommune, mister innflytelse? Er det mulig å bevare lokalt engasjement slik at også små lokalsamfunn kan ha en stemme inn i styringen av storkommunen? Vi registrerer at dette er spørsmål som opptar mange i kommunene som nå forbereder sammenslåing. I Romsdals Budstikke fredag fortalte de ulike partiene i Eide og Fræna at de allerede har kommet godt i gang med å forberede felles partilag for begge kommunene. Det samme gjelder for Midsund, Nesset og Molde som er i gang med å danne felles partilag.
Når kommuner slår seg sammen, vil det innebære at det blir færre politikere per innbygger, såframt antall representanter i kommunestyret ikke økes kraftig. De største skeptikerne frykter at utkantene ikke får talskvinner og -menn inn i kommunestyrene. Slik vi kjenner lokalpolitikken, har lokallagene i hvert parti lang erfaring i å balansere sentrum – utkant, by mot bygd. Partiene har cirka ett år på seg til å få lage de nye kommunepartiene. Høsten 2018 starter nemlig prosessen med å komponere partilistene foran kommunevalget og fylkestingsvalget 2019. Vi tror innbyggerne kan kjenne seg trygg på at alle dagens kommuner blir representert på de øverste plassene på valglista – der forhåndsprioriterte kandidater settes opp.
Erfaringene fra kommunevalgene de siste åra er at velgerne alltid har siste ordet. Det har vist seg at velgerne har betydelig innflytelse på hvem de vil skal representere seg i kommunestyret, ved å sette kryss foran kandidaten og dermed gi vedkommende et stemmetillegg. Grendene har ofte krysset av for egne kandidater, og høstet politisk gevinst. Velgerne i kommunesentra har ikke vært like aksjonsbevisst. Kanskje vil vi se at Lyngstad får like mange representanter i storkommunens styre som Elnesvågen, eller at Eresfjord og Midsund blir jevnbyrdig med sentrums-Molde?