Nordmenn har i dag 90 milliarder kroner i forbrukslån. Bare i fjor økte gjelda med 15 prosent, og folk ser ikke ut til å være skremt av rente på 20-tallet. Men for mange går det galt. Mens tradisjonelle banker stiller strenge krav til lånekundene sine, kan forbruksbankene sikre lønnsomheten sin med skyhøge renter. Ansvaret skyves helt og holdent over på kunden.
I går kom Regjeringen med nye innskjerpinger mot forbruksbankene. Det er på høg tid. Spørsmålet er om innskjerpingene er strenge nok. Det viktigste punktet er kanskje at man skal stoppe aggressiv markedsføring, men innstrammingen blir ikke så streng som den først var foreslått. Her sies det nå nei til dørsalg, mens det fortsatt skal være lov å annonsere dyre lån på telefon, stands og på e-post eller brev. Det betyr at innboksen fortsatt vil flyte over av e-post fra ulike finansaktører.
Gjennom tv-program som Luksusfellen får vi innblikk i folks erfaringer med forbrukslånene. Forbrukslån trenger ikke være en dårlig ting dersom lånekunden har kontroll og kan bruke forbrukslånene fornuftig i en kort periode. Men langt fra alle har dette kontrollen. Og da er det lite eller ingen hjelp å få fra bankene som frister med mye penger og rask utbetaling.
E24 hadde nylig en artikkel om at en av deres journalister med 400.000 kroner i studielån og null sikkerhet i bolig, fikk to millioner kroner i forbrukslån med 20,6 prosent rente. Dette viser med all tydelighet at bransjen trenger en solid opprydding før enda flere havner i ei økonomisk hengemyr de aldri kommer seg ut av.
Regjeringen vil også innføre et gjeldsregister, og bankene må oppgi samlet gjeld på fakturaen for kredittkortet. Håpet er at dette skal gjøre folk mer bevisst på hvor stor gjelda faktisk er. Og det trengs. Bare i fjor var det i Norge 357.000 begjæringer fra kreditorer som ønsket trekk i lønn og pant i eiendeler fra folk som ikke klarte å betale renter og avdrag som avtalt. Dette sier litt om hvor stort dette problemet er.