Lederne av det offentlig eide Helsebygg Midt-Norge fikk utbetalt til sammen 38,6 millioner kroner i bonuser, på toppen av lønna, for å gjennomføre byggeprosjektet St. Olavs Hospital i Trondheim. Bonusene strekker seg fra 2006 til 2013 da byggetrinn nummer to ved St. Olavs Hospital sto ferdig. Bonusene var i begynnelsen ment som påskjønnelse for godt utført jobb. Bonusene skulle også være en premiering for at lederne skulle stå i jobben fram til St. Olav-prosjektet var fullført.
Det er Sunnmørsposten som har avdekket de omfattende bonusordningene. Og et gjennomgående kjennetegn er at detaljene rundt bonusordningene har vært unntatt offentlighet, altså uten mulighet for at folk flest skulle kunne vite hva fellesskapets penger ble brukt til. Her har man å gjøre med ledere som i utgangspunktet har hatt svært høye lønninger, og som på toppen har fått bonus for å gjøre jobben de er satt til.
Avsløringene avdekker flere forhold som stiller Helsebygg Midt-Norge og ledelseskulturen der, og Helse Midt-Norge, i et dårlig lys. Det smaker ukultur når ledere selv er med på å foreslå og utforme bonusordninger de selv nyter godt av. Det smaker ukultur når administrasjonen og styret i Helse Midt-Norge stempler «hemmelig» på sakspapirer der bonusordningene beskrives. Og det smaker ukultur når de samme lederne i ettertid skal prøve å forklare og bortforklare bonusutbetalingene til personene i ledergruppa i Helsebygg.
Helse Midt-Norge har tidligere fått ramsalt kritikk for måten de har håndtert saker på, da anbyderne til ambulansetjenestene fikk avtalt ekstra betaling etter at anbudene var inngitt og akseptert. Nå bør Riksrevisjonen få en ny sak, med bonusordningene til helsetoppene i Helsebygg. Det ser dessverre ikke ut til at viljen til åpenhet og transparent saksbehandling har fått bredt nok fotfeste i Helse Midt-Norge. Sunnmørspostens avsløringer om bonusordningene forsterker i stedet inntrykket: Når maktpersoner får søkelyset rettet mot seg, svarer de med å bruke den sterkeste muskelen: Lukkemuskelen.