Regjeringen og støttepartiene ble i fjor enige om å øke biodrivstoff-andelen i vegtrafikken til 20 prosent innen 2020. Mindre klimafarlige utslipp skulle være resultatet. Allerede i fjor ble politikernes mål nær nådd. Men det som skulle være en grønn seier, kan i verste fall være det motsatte – i beste fall bare svært forvirrende.

Lenge før vedtaket om økt bruk av biodrivstoff manglet det ikke på advarsler fra flere hold. Biodrivstoff blir produsert av biologisk materiale som raps, mais, sukkerrør, flis, rester av trær eller matavfall. Det skal gi mye lavere CO2-utslipp enn fossilt drivstoff, som vanlig bensin og diesel.

Problemet er at ikke alt biodrivstoff er klimavennlig og bærekraftig. Det kan også være det helt motsatte. Hvor og hvordan drivstoffet framstilles er avgjørende. Kommer det fra palmeolje, i verste fall fra plantasjer som ødelegger regnskogen, vil biodrivstoff ha negativ effekt. Kommer det fra bærekraftig biomasse, fra for eksempel norsk skog eller avfall, bidrar det til å redusere utslipp.

Ifølge en reportasjeserie i avisene Aftenposten, Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen er det også en rekke andre problemer knyttet til bruk av biodrivstoff. En rekke bilmotorer skal ifølge avisene ikke kunne bruke drivstoffet, og kan bli ødelagt.

Tidligere denne uka kunne NRK fortelle at vi nå fyller tanken med biodrivstoff lagd på ren palmeolje, helt uten krav til bærekraft og CO2-kutt. Klimaminister Vidar Helgesen (H) sier til NRK at regjeringa nå jobber med «korrigerende tiltak».

Hvis satsingen på biodrivstoff gir mer – ikke mindre utslipp – til milliardkostnader er det virkelig ille. Vi frykter at resultatet av en slik politikk vil gjøre stor skade i den viktige kampen for å redusere skadelige utslipp. Biodrivstoffet, som skal oppfylle budsjettmålet, må kunne tilfredsstille strenge bærekraftskrav. Hvis ikke må vedtaket endres.