428 kommuner skal bli til 358. 19 fylker skal bli til 10 regioner. Antall kommuner kuttes med 70, og ved delvis tvang blir 27 kommuner til åtte innen 2020. Nesten hundre kommuner slår seg sammen gjennom frivillighet. Det er resultatet av at Regjeringen og samarbeidspartiene er enige om en avtale i kommune- og regionreformen.
På det meste har vi hatt nær 750 kommuner i Norge. Etter reformer (den siste store var i 1964) og frivillige sammenslåinger var det 428 kommuner da den blåblå-regjeringa overtok makta i 2013. Men tanken om en kommunereform var moden, lenge før regjeringa Solberg overtok. Sommeren 2014 presenterte kommunalminister Jan Tore Sanner kommunereformen som et av regjeringens store prosjekt. Reformen har hatt brei politisk støtte i Norge. Et samlet storting, med unntak av Senterpartiet, ønsket å skape større kommuner i Norge.
Reformen hadde som mål å være bygd på frivillighet. Kommunene skulle sjøl gjøre jobben med å snakke med sine naboer og spørre sine innbyggere gjennom blant annet folkeavstemning. Ordet tvang var nesten fraværende i reformens første år. Men regjeringa hadde en åpning for bruk av tvang. Den blir nå brukt.
Arbeiderpartiet vedtok på landsmøtet i 2015 at de ikke ville støtte bruk av tvang i kommunereformen. Det standpunktet bekrefter Jonas Gahr Støre i dag. Partiet vil ikke stemme for tvangssammenslåing.
Når nær hundre kommuner slår seg sammen frivillig kan regjeringa hevde at reformarbeidet så langt har vært en suksess. Tidsplanen er i all hovedsak holdt. Flere av de nye regionene er også frivillige ekteskap. Er det smart politikk å akkurat nå skape mye støy med kommunale tvangsekteskap?
Bruken av tvang kan framstå som fornuftig i noen tilfeller. Men kan også framstå som tilfeldig. Det er synd hvis dette skal overskygge for mange gode prosesser, som nå for alvor er i gang.