I august 2016 innførte regjeringa nye fraværsregler i videregående skole. De nye reglene var blant annet resultat av en langvarig debatt om hvordan fravær og frafall kan bremses.

De nye reglene sier at elever i videregående skoler mister retten til karakter i et fag dersom de har ugyldig fravær i mer enn ti prosent av timene i faget. Fravær som er dokumentert telles ikke som ugyldig fravær. Dokumentert fravær er blant annet sjukdom med legeerklæring, politisk arbeid, hjelpearbeid, større idrettskonkurranser osv. Målet er å stanse skulking.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen møtte massiv motbør og elever tok til gatene for å demonstrere mot de nye fraværsreglene. Også politisk møtte Isaksen motstand. Arbeiderpartiet har sagt at de trolig vil skrote reglene hvis de får makta til høsten.

Men målt etter fravær har Isaksen hatt ubetinget suksess. I fylke etter fylke og skole etter skole meldes det om til dels kraftig nedgang i fravær. I Sør-Trøndelag har fraværet så langt gått ned med over 40 prosent, forteller avisa Klassekampen. TV 2 har nylig gått gjennom fravær fylkesvis, og tendensen er lik overalt. Fraværet stuper. Tallene for Møre og Romsdal er i skrivende stund ikke klar.

Beviser nedgangen i udokumentert fravær at de nye fraværsreglene fungerer? Svaret er ja. Men ikke ubetinget. Fortsatt har det ikke gått et helt skoleår, og vi vet ennå ikke alt om eventuelt uheldige effekter. Elever som må dokumentere fraværet sitt er blitt en stor ekstrabelastning for fastlegene, mener Allmennlegeforeningen. Det er et problem, men ikke godt nok argument for å vrake reglene.

Det viktigste er å hindre at noen grupper av elever kan bli urettferdig rammet. At reglene ivaretar alle som har spesielle behov, og at strengere regler ikke forsterker frafallet i videregående skole. Det svaret får vi først når ordningen evalueres over tid.