Forslaget om plastposeavgift ble vraket av Regjeringen. Siden saka var oppe til politisk behandling sist har flere storbyer og land innført slike avgifter. Ifølge The Telegraph bruker britene seks milliarder færre plastposer årlig etter at plastposeavgiften ble innført Storbritannia. En av årsakene til at ordningen ble skrotet var at norske politikerne hadde liten tro på virkningen av tiltaket. Resultat fra andre land viser nå at økonomiske virkemidler virker når det kommer til å redusere bruken av plast.
Bildet av den sjuke og avlivende hvalen som ble funnet utenfor Bergen har vært en vekker for mange. Bergensavisen kunne seinere fortelle av forskere fant 30 plastposer i magen på den hvalen. Bildet som har gått verden rundt er elendig reklame for sjømatnasjonen Norge. Samtidig er det en trist påminnelse på konsekvensene av plastavfall i naturen. I den påfølgende debatten har klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) slått fast at plast er verdens raskest voksende miljøproblem. Spørsmålet er nå om politikerne tar opp igjen debatten om plastposeavgift. Noen taler også for at Norge bør vurdere et forbud på samme måter som for eksepel deler av Italia.
Det er mange gode grunne til at Norge bør vurdere tiltak. Plastposen er en del av folks dagligliv. Samtidig er det et produkt som er enkelt å erstatte. Norge er en nasjon som har store muligheter på næring knyttet til naturressursene. Da er det av stor betydning at vi jobber godt med miljøverntiltak. Samtidig har Norge på mange områder vært et foregangsland i miljøarbeidet. Den lange kystlinja og strømmene gjør samtidig at vi er avhengig av at andre land iverksetter tiltak.
Dersom vi holder fram som i dag mener forskere at plastmengden i havet vil være firedoblet om 30 år. Det vil ramme sjøfugl, marine pattedyr og fisk. Dette er et område hvor forbrukernes atferd er av stor betydning. Vi tror at myndighetene derfor bør vedta tiltak som er sterke nok til at de medfører en varig adferdsendring.