Det er for lett å ende opp som gjeldsslave i Norge. Knapt noe annet land har så høg gjeld blant sine innbyggere som vi har her. Til tross for at nordmenns reallønninger falt i fjor, viser SSBs siste tall at folks låneappetitt er nær umettelig. Husholdningenes bruttogjeld utgjør nå nær et halvt oljefond – 3.057 milliarder kroner ved utgangen av fjoråret.

Det er flere forklaringer på hvorfor vi låner så mye. Veksten i boligpriser og historisk lav lånerente er et opplagt svar. Fram til de siste par åra har nordmenn hatt en betydelig lønnsvekst. Men gjeldsveksten i husholdningene fortsetter å øke med rundt seks prosent, sjøl om lønnsveksten har avtatt.

Norske husholdninger klarer seg jevnt over seg veldig godt, og er på plussida tross stor gjeld – men bildet er sammensatt. Unge låntakere har høgst gjeld i forhold til inntekt og eiendeler. For unge låntakere under 35 år, er gjeldsgraden i snitt 371 prosent, det høgeste målt noensinne. Med andre ord en gjeld nær fire ganger inntekten.

Denne uka ble det kjent at finansnæringen har blitt enige om en bransjenorm for å stramme inn markedsføringen av forbrukslån og kreditt. Det er på tide. Salget av forbrukslån til skyhøg rente har eksplodert i Norge. Dessverre ser vi det igjen når lånet skal betales. Unge nordmenns inkassogjeld har det siste året økt med 50 prosent til 235 millioner kroner. Vegen er for kort fra netthandel til gjeld som ikke kan betjenes.

Norge mangler fortsatt et gjeldsregister, som gir oversikt over all usikret gjeld. Sjøl om et slikt register har vært utredet i seks år, og av to ulike regjeringer. Nå skjer det endelig noe. 25. oktober i fjor sendte regjeringa ut på høring forslaget om gjeldsregister. Etter planen skal det legges fram et lovforslag som Stortinget kan behandle våren 2017, og registeret kan være på plass i høst. Det er også på tide. Fram til da har det vært mulig å skaffe seg lån fra mange ulike långivere, uten at disse vet om kundens andre lån og samlete gjeld. Slik skapes gjeldsslaver.