Vegen framover for Høgskolen i Molde virker uavklart.
Da rektor Hallgeir Gammelsæter på initiativ fra SV fortalte om høgskolens planer framover, var budskapet ikke til å ta feil av: Rektor Gammelsæter mener det beste for Høgskolen i Molde vil være å fortsette alene. Samme svar fikk SV fra rektor Johan Roppen ved Høgskolen i Volda. De to høgskolene har vært gjennom diskusjoner om de skal søke sameksistens med hverandre eller med andre høgskoler eller universitet, men så langt har ledelsen konkludert med at det beste er å leve singellivet.
Debatten om struktur og samarbeidsformer for høgskolene og universitetene her i landet er uhyre viktig. Slik vi oppfatter debatten, handler den om å veie to hensyn opp mot hverandre.
På den ene sida gjelder det å ha en høgskole som er attraktiv for å holde på de beste fagfolkene og rekruttere nye, samt at høgskolens renommé er så positivt at studenter søker seg hit. På den andre sida handler debatten om høgskolenes uavhengighet. Ikke minst i forskningen e det viktig å holde en faglig uavhengighet, og ikke bli presset inn i en politisk styrt forskningsaktivitet der gitte temaer blir forsket på bestilling.
Vi er naturlig nok mest opptatt av framtida til Høgskolen i Molde. Høgskolen med sine 2.500 studenter kan se tilbake på gode resultat og høg grad av anerkjennelse. Bekymringen er om Høgskolen i Molde blir robust og sterk nok til å holde like høgt nivå i framtida hvis skolen står alene.
Den sterke interne splittelsen i fagmiljøene ved HiM kan tyde på at utredningene og prosessene rundt ulike framtidsscenarioer ikke har vært god nok. Det er et ledelsesansvar. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier at ingen flere høgskoler skal slås sammen med tvang, men ministeren peker på de tre høgskolene i Molde, Volda og i Østfold som små og usikre. Styret for Høgskolen i Molde skal i vår bestemme seg for vegen videre. Når den strategiske avgjørelsen tas om hvordan tilgangen til kompetanse og ressurser best nås, må Høgskolens beste veie tyngst, ikke personlige preferanser.