Skal det lønne seg å jukse? Skal vi vurdere asylsaker etter popularitetsmålinger? Er et menneske som utdanner seg til ingeniør mer verd enn en som ikke klarer å tilpasse seg et arbeidsliv?

Spørsmålene dukker opp i forbindelse med at 30 år gamle Mahad Adib Mahamud nå mister sitt norske statsborgerskap, da norske myndigheter mener at han løy om hvor han kom fra da han aleine kom til Norge som flyktning som 14-åring. Han hadde papirer som fortalte at han var fra Somalia, mens myndighetene etter anonyme tips nå mener at han kommer fra Djibouti.

20. januar mister Mahamud arbeidstillatelsen, slik at han ikke kan fortsette å arbeide som bioingeniør på Ullevaal sykehus. Han har solgt huset han og familien bygget i Nittedal. Slik får han råd til å reinvaske seg i retten. Han har fått massiv støtte fra folk som mener at dette er innvandringspolitikk på sitt verste.

UDI har fått penger til å se på gamle saker slik at de kan ta juksemakerne. Og nei – det skal ikke lønne seg å jukse. Svaret er nei også på de andre spørsmålene vi stilte innledningsvis. Vi forstår at det er vanskelig å forholde seg til regler om skal vurdere enkeltvis etter hvor populære og hyggelige folk er. Men denne saka viser at myndighetene ikke handler i tråd med den jevne nordmanns rettsfølelse.

Vi vet ikke om Mahamud løy da han var 14 år. Han var et barn i en håpløs situasjon. Et barn som fant en trygg havn i Norge, tok utdannelse, fikk jobb og familie og ble nordmann god som noen. 17 år etter gjør norske myndigheter ham statsløs. Beslutningen har ført til en opphetet debatt om hvem som skal kunne frata noen et statsborgerskap. Justisdepartementet mener man kan frata folk et statsborgerskap de etter retten aldri skulle hatt. De får imidlertid kraftig motbør fra framtredende jurister. Jussprofessor Mads Andenæs er landets fremste ekspert på dette området. Han viser til Europakonvensjonen som presiserer at det skal veldig mye til å frata noen et statsborgerskap dersom dette fører til at vedkommende blir statsløs.

Rettsfølelse handler om å bruke sunt folkevett. I denne saka handler det om «å bruke hue». Og det er på tide at innvandringsminister Sylvi Listhaug svarer på spørsmål fra norske medier om dette – ikke bare fra hennes egne følgere på Facebook.