Nettaviser med kommentarfelt og sosiale medier har gjort det veldig mye lettere å mene noe i det offentlige rom. Det er i utgangspunktet veldig positivt. Det gjør at flere stemmer kan bli hørt. Vi ser også at det har bidratt til å gjøre en forskjell i land der demokratiet har tøffere kår enn det har i Norge. Men denne friheten og lavterskelløsningen har også sine utfordringer. De fleste bruker sosiale medier og kommentarfelt på en fornuftig måte, men du skal ikke leite lenge før du finner grove overtramp. Noen tillegger andre folk meninger og onde hensikter, andre bruker grove personkarakteristikker. Noen ganger i rein dumskap – andre ganger som hersketeknikk mot folk som mener noe annet enn en sjøl.

De siste åra har vi lokalt hatt flere saker som har trigget sterke følelser. Sjukehusplassering, kommunegrenser og Møreaksen er tre eksempler. Her i avisa og på Rbnett ønsker vi at folk skal engasjere seg. Og vi modererer både kommentarfelt og leserbrevspalter for at nivået skal være så saklig som mulig. Som tradisjonelt medium forholder vi oss til Vær varsom-plakaten. I sosiale medier har man ikke denne redaktørkontrollen – noe som kan være bra i totalitære stater med en statskontrollert presse. I Norge ser vi ofte de negative sidene ved det. Riktignok har grupper og sider på Facebook moderatorer og administratorer, men vi ser dessverre altfor ofte at den jobben ikke tas spesielt alvorlig. Dette ser vi uavhengig om gruppene er på den ene eller andre siden av enkeltsaker.

Eksempelet med den unge Høyre-politikeren fra Vestnes er dessverre bare ett av mange. Det er ikke greit å karakterisere en 21-åring som «spirrevipp» eller «politisk broiler». Dette er hersketeknikk av gamle menn. Vi trenger å få inn også de unge stemmene – ikke minst i saker der det er de som skal leve lengst med resultatet av det politikere måtte vedta.

Saklig uenighet er bra. Det gjør ofte sluttproduktet bedre for flere. Men man må kunne diskutere uten å bli så sint eller ufin. Om man er gjemt bak en dataskjerm, bør man ikke si ting om andre som man ikke tør si ansikt til ansikt til vedkommende. Folkeskikken skal overleve også de sosiale mediene.