De siste dagene har Romsdals Budstikke fokusert en del på at det kastes for mye mat. I våre møter med dagligvarebutikker og hotell/restauranter har vi sett at alle aktører er opptatt av dette. Bare Rema-butikken på Fuglset kaster mat for en million kroner hvert år, og om vi ganger opp dette med butikkene i Norge, skjønner vi at det dreier seg om store summer.
I et globalt perspektiv er det også viktig å redusere matsvinnet. I dag lever vi i Norge i et overflodssamfunn, mens andre deler av verden sulter. Matmangel kommer til å bli klodens største problem i åra framover. Befolkningsveksten er større enn muligheten for å produsere tilstrekkelig mat til alle.
Næringsaktørene har alle gode grunner til å gjøre det de kan for å kutte matsvinnet. Det koster penger å ha varer de ikke får solgt, og de må betale for å kaste mat. Derfor er det godt å se at butikker selger nesten utgåtte varer til halv pris og at kafeer på tampen av dagen selger unna restvarer til sterkt reduserte priser. Det gjøres gode lokale grep i alle deler av bransjen.
Der det er lengst veg fram til målet om sterkt redusert matsvinn er nok hos hver og en av oss. Når RIR henter de grønne plastdunkene med matavfall, er det enorme verdier som havner i Årødalen. RIR har tidligere undersøkt det som kastes av matavfall, og en svært stor andel av maten var fullt spiselig.
Vi har mye å lære av de profesjonelle aktørene, både når det gjelder matøkonomi, størrelse på porsjoner og oversikt over hva vi faktisk har av mat i skap og kjøleskap. Det skjer mye spennende teknologisk rundt dette med smarte hus og smarte kjøleskap, og de neste åra vil vi få mange spennende hjelpemiddel til å holde oversikten. Men problemet bør ikke være større enn at vi alle kan ta et tak for å kutte matsvinnet – både på kjøkkenet heime, i matvarebutikken og når vi lesser på fatene på frokoster og tapasbord når vi spiser på hotell og restauranter.