Offentliggjøringa av Pisa-målingen følger kjente spor. Resultatene av hvordan norske skoleelever rangeres, brukes politisk i flere retninger. Den siste Pisa-undersøkelsen, som ble offentlig tirsdag, viser at norske 15-åringer gjør det klart bedre i naturfag, matematikk og lesing enn for tre år siden og er blant de beste i OECD i lesing.
Den første Pisa-målingen i 2000 skapte «skolesjokk» i Norge. Den internasjonale kartleggingen viste at norske elever ikke var best i verden, som noen kanskje trodde. Vi lå under gjennomsnittet. Resultatene skapte stor debatt om den norske skolen. En stund kunne det framstå som om Norge hadde en elendig skole. Realiteten var at Norge hadde en god skole, men at det kunne være behov for justeringer.
Mange har vært imot at Norge deltar i Pisa-målingen. Utdanningsforbundet er 16 år seinere, fortsatt imot at norske elever blir målt mot andre nasjoner. Det kan vi forstå, når vi ser hvordan de marginale endringene fra måling til måling blir brukt politisk.
For Pisa måler fortsatt ikke hvor god den norske skolen er. Den viser bare hva norske 15-åringer kan i naturfag, matematikk og lesing. Viktig nok, men like fullt bare en del av skolens omfattende samfunnsoppdrag. Pisa-målingene har fått størst oppmerksomhet, men Norge deltar på nesten alt som er av internasjonale undersøkelser om skole. Samlet viser undersøkelser at Norge har et meget godt skolesystem.
Den største utfordringen i det norske skolesystemet er det altfor store frafallet. Det bør bekymre våre politikere mest.
Vi tror det er riktig at Norge deltar i en måling som Pisa, men at resultatene ikke bør være som en fasit for norsk skolepolitikk. Styrking av realfag har vært og er viktig, men er som sagt bare en del av skolens store oppdrag.
Elever, lærere og skoleledere fortjener skryt for den kvaliteten og bredden vi har i den norske skolen.