Langt på overtid av overtida ble lederne for de fire partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre enig om hvordan pengene skal brukes i 2017. Det som kunne endt med regjeringskrise i Stortinget i dag, mandag, blir i stedet et flertall som stiller seg bak regjeringa Solberg.
For folk flest virker det uforståelig at en uenighet om rundt en halv prosent av statens utgifter skal kunne sprenge en tre år lang enighet blant de fire samarbeidspartiene. I virkeligheten handlet årets forhandlinger vel så mye om symbolsaker og hvilke signal partiene sender til velgerne sine, som om landets totale økonomi. For Kristelig Folkeparti har det vært viktig å vise at bistandshjelpen skal økes, at unge mødre som ikke har rett til omsorgspermisjon, får solid engangsstøtte, og det blir flere lærere i barneskolen. For Venstre har satsingen på kollektivtrafikk, mindre utslipp fra biler som kjører på fossilt brensel og et tydeligere grønt skifte vært viktigst. For Frp har det vært viktig å fortelle velgerne at de totale bilavgiftene skal ned, og for Høyre har lavere skattetrykk og satsingen på å bygge infrastruktur som et ledd i å møte nye tider, vært viktige signalsaker. Statens utgifter neste år blir over 1250 milliarder kroner. Gjennombruddet i forhandlingene mellom de fire partiene endte med at kostnader for litt over 6 milliarder kroner ble flyttet på.
Enigheten om statsbudsjettet gjør det utvilsomt enklere for de fire partiene på borgerlig side å gå inn i valgkampen 2017. Hadde enigheten raknet og landet blitt kastet ut i regjeringskrise, ville inntrykket av borgerlig kaos blitt vanskelig å viske ut. Budsjettforhandlingene har vist at det i enkeltsaker er formidabel forskjell på partiene. Slik har det også vært i rødgrønne samarbeid. Ofte har uenigheten utspilt seg i lukkete rom. I år har uenigheten foregått i full offentlighet. Vi tror velgerne vil vite hvilke saker det enkelte parti virkelig kjemper hardt for. I så måte har årets dragkamp om statsbudsjettet vist hvor skillelinjene i politikken går.