Elever i den videregående skolen skal møte opp til timene såframt de ikke har gyldig grunn til å ha fravær. For å innskjerpe frammøteplikten foreslo kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) at en elev som har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag, som hovedregel ikke har rett til å få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget. I vår mjukest Stortinget opp regelverket ved å føye til at skolens rektor kan bestemme at eleven likevel skal få karakter sjøl om fraværet er over 10 prosent.
Mange er usikker på hvordan reglene vil slå ut for elevene. Det er forståelig at politikerne gjør det de kan for at elever skal møte fram til skolehverdagen. Problemene med elever som dropper ut fra undervisningen, er velkjente. I yrkeslivet regnes 10 prosent fravær for å være høyt, og ungdom på terskelen til å gå ut i yrkeslivet, må vite at et arbeidsforhold forplikter.
Sjøl om vi er tidlig i det nye skoleåret, er det åpenbare svakheter ved den nye fraværsregelen. Hvorfor gjelder fraværsregelen enkeltfag og ikke elevens totale fravær? Har en elev fravær i dager da småfag har samletimer, risikerer eleven å ikke få karakter i faget, mens en elev med langt høgere totalfravær går «under radaren». Fravær i enkeltfag kan føre til at elever i yrkesfag ikke får karakter til jul, og dermed ikke har karakter å vise for seg når de i mars søker lærlingeplass i bedrifter. Det er også grunn til å følge med om fraværsregelen rammer elever ved distriktsskoler hardere, for eksempel når elever skal til Molde for å ta førerprøven for moped eller bil. Fastleger merker allerede pågang fra elever som vil ha legens erklæring på at de er sjuk, når de egentlig bare har omgangssjuke eller influensa som går over av seg selv. På den måten kan elever unødig oppta legens tid og kapasitet. Viser fraværsregelen seg å ramme elever urettferdig, må ikke Stortinget nøle med å endre ordningen allerede neste sommer.