I går startet et nytt skoleår for mange barn, ungdommer og voksne. Mye av oppmerksomheten er selvfølgelig på en sånn dag, knyttet til dem som skal få sitt første møte med skolen. Alle barna som med forventning og spenning møtte opp til 1. klasse.

Statsminister Erna Solberg var sjøl til stede ved en skole, hun besøkte 1.-klassingene ved Løren skole i Oslo. Mens hun kastet ekstra glans over skolestarten, bekymret statsministeren seg samtidig for dem som gjør det motsatte: Alle som ikke møter opp til skoleplassen sin i videregående skole.

Frafallet ved videregående skole i Norge er fortsatt veldig høgt. Tre av ti ungdommer fullfører ikke videregående skole. Innen yrkesfag er tallet fire av ti, viser tall fra SSB.

– Kampen mot frafall starter i første klasse, sa Solberg. Men hun møter kritikk fra opposisjonen og utdanningsforbundet. De mener at for mange elever må møte til skolestart i altfor store klasser, og med for få lærere.

Men frafallet på videregående skoler har vært der i mange år. Tross flere tiltak og gode intensjoner fra ulike regjeringer har flere, ikke færre, avbrutt sin utdanning.

For den norske skolen, som naturlig nok har som mål at alle skal fullføre videregående har det vært en trist utvikling. Mest er det leit for de elevene som ikke vil eller får til å fortsette på skolen. For hele samfunnet er det kostbart at så mange ikke makter å fullføre.

Det er brukt mange millioner kroner på ulike tiltak for å snu utviklingen, uten at det har endret situasjonen. Med så mange ulike tiltak og prosjekt, bør det undersøkes systematisk om hva som har gitt best effekt, og som kan dokumentere resultat over tid.