Kongsberg Jazzfestival har gått forbi Moldejazz når det gjelder solgte billetter. Og det har de gjort med ganske klar margin. I Kongsberg er det solgt over 37.000 billetter, og det slår Moldejazz også i år. Er det noe å fortvile over?
Artisten Kygo står alene for 11.000 av billettene på Kongsberg, og det har vel omtrent like mye med jazz å gjøre som Ylvis hadde i Molde for et par år siden. Kongsberg har også et vesentlig mer folkerikt omland å hente publikummere fra, og dette merker Molde. Publikummet er mer lokalt i dag enn det var for en del år siden.
Moldejazz har hatt en særstilling i Norge som knutepunktinstitusjon. Det betyr at festivalen har en del andre oppgaver utover det å selge flest mulig billetter i uke 29. Organisasjonen er viktig for å spre norsk jazz internasjonalt, og dette har vært en stor suksess. Det er dette arbeidet de statlige kronene i stor grad skal brukes til. Gjennom hele jazzuka så vi eksempler på dette. Både gjennom prisene til unge talent og resultatene av tidligere priser og stipend. Vi får se helt nye konstellasjoner av artister og nye, spennende prosjekt som ville blitt altfor dyre om man ikke hadde hatt statlige midler i ryggen.
Knutepunktordningen er under avvikling, men det er viktig å ha en ordning som sikrer at Moldejazz fortsatt kan gjøre det «usynlige arbeidet» – det som ikke nødvendigvis gir billettbonanza her og nå. Det arbeidet Moldejazz gjør hele året er med på å sikre det kulturmangfoldet som jazzen og dens sidegreiner gir norsk kulturliv. Å fordele penger etter hvem som selger mest billetter, blir særdeles korttenkt. Da er det bare å kjøre Marcus & Martinus et par dager, Di derre og Red Hot hver kveld og Freddy Kalas og noen DJ-er på natta. Sikkert artig, men det blir ikke noe særlig løft for norsk jazz.