Dagligvarekjedene overrumplet kundene da de før jul i fjor solgte typiske juleprodukt til dumpingpriser. I dagene før påske i år skjedde det samme: prisene på for eksempel smågodt, pølsebrød, ketsjup og sjokoladepålegg fikk lokkepriser. Alt sammen som et ledd i å trekke til seg kunder. Men noen skal betale kalaset. Det merker forbrukerne nå.

Utover våren og nå i sommer opplever vi matvarekrigens bakside. Prisene på kjente merkevarer og frukt og grønnsaker øker uvanlig mye. Statistisk sentralbyrå viser at konsumprisindeksen fra juni i fjor til juni år steg med 3,7 prosent. I løpet av bare en måned, fra mai til juni, økte prisene på frukt og grønnsaker

1,1 prosent. En del av forklaringen er svak kronekurs som gjør importerte varer dyrere. Når halvparten av maten vi spiser, er importert, slår det ut.

Vi registrerer likevel at norske matvarer har blitt dyrere, uten at det ser ut til å bekymre myndighetene særlig. Matvareprisene er viktig å holde oppsyn med ut fra flere forhold. For det første: Når store grupper i Norge i fjor og i år har svært moderate lønnsøkninger, kan dyrere matvarepriser få folk til å velgere billigere – og mindre sunne – matvarer. For det andre: Myndighetene ønsker at vi skal spise sunnere; det vil si mer frukt, bær og grønnsaker. Da er det uklokt å la prisene fyke i været på disse produktene. Vi snakker om folkehelse i hverdagen.

Vi går ikke i krigen for lavere pris på smågodt. Derimot skulle vi ønsket at forbrukerne ble oppmuntret til å spise sunnere ved hjelp av riktigere priser på frukt og grønt. Dagligvarekjedene bestemmer sjøl prisene ut til forbrukerne. Forbrukernes makt ligger i å handle der sunn mat er rimeligst. Når maten har blitt dyrere er det også en påminnelse til oss om å utnytte råvarene bedre, og ikke kaste så mye mat.