Det er ikke lett å være NAF og gå fra å være en rein organisasjon for bilister til å bli en organisasjon for trafikanter. I alle fall ikke i ei tid med sosiale medier. Nå får organisasjonen med 500.000 medlemmer pes fra både bilister og syklister.
De færreste ser ut til å ha fått med seg av Norsk Automobilforbund i sin formålsparagraf ikke sier et eneste ord om biler. Den uavhengige organisasjonen skal ivareta medlemmenes behov som trafikanter og kjempe for trygg, effektiv og miljøvennlig samferdsel. NAF har erkjent at medlemmene deres ikke sitter i bil hele tida, men at de også sykler og går. Dette innebærer at de også tar opp spørsmål som gjelder syklendes og gåendes utfordringer.
Dette har ikke falt alle medlemmene lett for brystet. På Facebook får organisasjonen tyn for å snakke syklistenes sak – og ikke bilistenes. På Twitter har syklister beskyldt NAF for å være lite troverdig når de «liksom skal omfavne syklistene».
Konflikten kan være et bilde av den polariseringen vi altfor ofte ser mellom syklister og bilister. NAF prøver å ta hensyn til begge – og kommer midt i skuddlinja mellom de verste frontene.
Både biler og sykler har sin plass i det norske vegnettet, og vi vil se en økning i sykkeltrafikken – både elsykler og vanlige sykler. Derfor er det en økende politisk vilje til å legge forholdene til rette for å skille syklister og bilister. Det er en vinn-vinn-situasjon. Bedre forhold for syklister vil gjøre det bedre også for bilistene. Det er imidlertid en lang veg fram til de fysiske løsningene er fullt utbygd, så i mellomtida må vi lytte til holdningskampanjene som viser hvordan vi alle kan bli litt mer hensynsfulle. NAF trenger i alle fall ikke ta hensyn til de få som roper høgest i sosiale medier. Det er for snevert å tenke på sine medlemmer utelukkende som bilister.