En av sommerens mest interessante diskusjoner lokalt i Møre og Romsdal dreier seg om de mest kjente turrutene i fjellet skal sikres bedre eller ikke. Debatten tok av etter at NRK Møre og Romsdal intervjuet lederen for ei alpin redningsgruppe om fjellturen opp til den populære toppen Slogen (1.564 meter over havet) i Ørsta. Den alpine redningslederen reagerte på at turen opp til Slogen ikke var beskrevet som «risikoeksponert».
En etter en har lokale fjellfolk sagt meningen sin om hvordan fjellturer til de mest besøkte toppene bør omtales, tilrettelegges eller sikres. Vi har sans for tilnærmingen turbokforfatteren Kai A. Olsen har til temaet tilrettelegging. Olsen står for ei linje der han ønsker at flest mulig skal kunne oppleve fjella. Det innebærer at på enkelte utsatte parti opp til fjelltoppen, bør det monteres sikring, for eksempel i form av kjetting. Med enkle sikringstiltak kan man forhindre at folk sklir og skader seg på glatte og bratte parti. Ikke uventet har motstemmene dukket opp. Motstanden mot å legge ut kjetting kommer gjerne fra fjellfolk som sjøl ikke har noen problem med å a seg til topps. De mener folk heller bør velge enklere turer hvis de ikke klarer å ta seg opp uten tilrettelegging.
Denne sommeren har utrolig mange mennesker tatt turen til fjells. Fjellturisme er et satsingsområde. De som går Romsdalseggen, møter innlagte stegjern og kjetting visse steder, og opp/nedstigningen til Nesaksla er det laget gelendre i jern, rappetrinn er bygget av sherpaer – altfor at flest mulig skal komme seg trygt opp og ned. Vi ser at fylkeskommunens friluftsekspert problematiserer kostnadene og vedlikehold av sikringstiltak. Det blir å starte debatten i feil ende. Vi ønsker en beskjeden tilrettelegging og sikring av noen få av fjelltoppene folk flest besøker. For at flest mulig skal få sin flotte naturopplevelse.