Norske jordbær er for mange et høgdepunkt om sommeren. I år sliter bransjen, spesielt på Sørlandet, med gråskimmelsopp. Konsekvensene for bransjen er store, opp mot 40 prosent av årets avling kan gå tapt. Produsenter i Møre og Romsdal er i liten grad rammet, men det er frykt for at soppen skal spre seg. Det finnes i dag kun ett lovlig sprøytemiddel som kan brukes for å bekjempe gråskimmelsoppen. For forbrukerne kan jordbærkrisen bety dyrere norske bær. For bransjen er konsekvensene langt mer alvorlig. Man frykter også at soppen skal bli resistent mot sprøytemiddel.
Det er vanlig med sesongvariasjoner i landbruket. Jordbærbøndene beskriver situasjonen i år som ekstraordinær. Slik erstatningsordningene i dag fungerer gir ikke angrepet produsenten rett på erstatning. Landbruksorganisasjonene har derfor presset på for å få endring i regelverket. Så langt har landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) avvist kravet. Leder i næringskomiteen på Stortinget, Geir Pollestad (Sp) mener at en ekstraordinær situasjon gjør at man også må være villig til å vurdere ekstraordinære tiltak. Dale har rett i at jordbærprodusentene er sjølstendig næringsdrivende med den risikoen dette innebærer. Samtidig bør man i en slik situasjon se på hvordan man kan støtte næringa, for eksempel gjennom beredskapstiltak og forskning.
Bransjen presser nå på for at et forbudt plantevernmiddel som kan brukes mot gråskimmelsopp på jordbær nå skal godkjennes. Det kan imidlertid ta tid før søknaden blir behandlet. Ifølge Nationen kan det ta opp mot fem år før nye midler er godkjent. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) sier til VG at de har begrenset med midler å sette inn. Det er lett å forstå at dette skaper frustrasjon hos produsentene som er rammet.