Vi har vært gjennom ei spennende tid der kommunene i distriktet har sagt ja eller nei til å slå seg sammen med naboer. Eide og Fræna var de første til å gi hverandre sitt ja, og før helga valgte både Nesset og Midsund å gå sammen med Molde. Tirsdag er det Gjemnes som skal gjøre sitt valg. Samtidig har Aukra ønsket å stå aleine, og det har vært vanskelig å finne løsninger for Vestnes og Rauma. I Sandøy ser kommunen sørover, mens de minste øyene har vegret seg mot å gå til Sunnmøre.

Det har ikke vært lett for de folkevalgte. De har følt presset fra regjeringa om å søke seg til større kommuner, samtidig med at det er en naturlig skepsis i folket. Man vet hva man har, og man vet ikke hva man får. Noen føler press fra eget parti der det på sentralt hold kan være veldig støtte til eller veldig motstand til reformarbeidet.

Kommunepolitikerne er valgt av folket, og det er de som har det beste innblikket i kommuneøkonomi og status for de oppgavene kommunen har og de tilbudene kommunen plikter å gi sine innbyggere. Derfor er det de som sitter med ansvaret for å vurdere hva de tror er best for kommunen i framtida. Tror de at innbyggerne vil ha det best uten å endre grensene, eller tror de at de menneskene som har stemt på dem vil få det bedre i en større kommune?

Det er sterke følelser i sving. Uansett hva politikerne lander på når det skal stemmes, kan det være like mange eller flere som er uenig med dem. Og reaksjonene kan være sterke. Det har vær sterke ord, og det har vært tårer. Uansett må vi som velgere respektere de valgene som blir gjort av våre folkevalgte, og så vil framtida kanskje vise hva som var det beste. Vi synes lokalpolitikerne i alle våre kommuner fortjener ros for å ha tatt prosessen alvorlig og hatt reelle drøftinger om hva som tjener folket best.