Vi blir flere både i Møre og Romsdal og i landet de kommende åra. Beregningene Statistisk sentralbyrå har gjort med framskriving av folkemengden, viser at de kommende 24 åra får Møre og Romsdal rundt 40.000 flere innbyggere. I Norge kommer folketallet til å øke med mer enn én million mennesker, til 6,3 millioner i år 2040.
Veksten i folketallet kommer til å bli ulikt fordelt, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå. Byer som Molde, Ålesund og Kristiansund vil vokse – storbyene er magneter som får enda kraftigere vekst. Flere av småkommunene vil få nedgang i folketallet, jevnt og trutt de neste to tiåra.
Noe av det mest interessante med denne beregningen, er sammensetningen i befolkningen. Eldrebølgen er varslet. Den slår ut slik: I dag er én av 10 innbyggere over 70 år. De kommende åra vil tallet på eldre øke gradvis, spesielt når de store etterkrigskullene passerer 70–80 år. I 2060 vil hver femte innbygger være over 70 år. I Norge har tallet på barnefødsler holdt seg temmelig stabilt siden 1990, med rundt 60.000 barn i året. Men når en større andel unge mennesker trekkes til byene, er det i byene og bynære kommuner barnetallet vil holde seg oppe, mens distriktene får lavere barnetall.
Hva betyr dette for din kommune? Når aldersgruppene i befolkningen endrer seg, får det konsekvenser. Forenklet sagt: Kommunene må vri mer av pengebruken fra barnesektoren til eldresektoren. For mange distriktskommuner betyr det færre barnehageplasser, endringer i skolestrukturen og økt satsing på å gi eldre tjenester heime eller i institusjon. Det positive ved framskriving av befolkningen er at både kommunene, fylkeskommunene og staten får tid til å forberede seg på endringene som kommer. Pengene kan ikke brukes etter gammel vane. Jo raskere kommunene omstiller tjenestetilbudet, desto mer fornøyd vil innbyggerne være.