Torsdag er det folkeavstemning om EU i Storbritannia. Statsminister David Cameron hadde neppe trodd at et løfte om folkeavstemning skulle utløse det dramaet som nå utspiller seg på De britiske øyer.

For Norge er dette interessant. Dersom Storbritannia går ut av EU får det konsekvenser, også for oss. I tillegg viser det hva slags politisk kraft som ligger i EU-spørsmålet, og hvordan dette kan gi en velgermobilisering. Akkurat nå viser meningsmålingene i Storbritannia at det er veldig jevnt.

Forholdet til EU har over tid tært på deler av den britiske befolkningen. Det er spesielt eldre velgere, og innbyggerne utenfor London som ønsker løsrivelse. For begge de to store partiene er EU-valget av stor betydning. Statsminister David Cameron måtte allerede i februar konstatere at han hadde utbrytere i egne rekker. Tidligere ordfører i London, Boris Johnson, og justisminister Michael Gove er begge frontfigurer i Brexit-valgkampen.

Folkeavstemningen på torsdag er derfor i ferd med å bli et slags statsministerduell. Det spekuleres i om Cameron vil gå av dersom flertallet av britene stemmer for å gå ut. Uansett hvem som vinner vil det bli et oppgjør i regjeringspartiet etter folkeavstemningen.

Også det britiske arbeiderpartiet Labour har tillitsvalgte på begge sider. Hovedtyngden av partiet har gått inn for fortsatt medlemskap. Samtidig viser meningsmålingene at de er i utakt med sine kjernevelgere. En konsekvens av dette er at uavhengighetspartiet UKIP vokser i mange industribyer. Partiet har i valgkampen kjørt hardt på innvandringsspørsmålet. Statsminister David Cameron angrep denne retorikken da han denne helga stilte til utspørring hos BBC.

Spørsmålet er likevel om han når gjennom hos velgerne. Det kan tyde på at makta i London har ignorert det gryende folkeopprøret litt for lenge. Rundt om i Europa følger folkevalgte avstemningen tett. Valget vil få stor betydning langt utenfor Storbritannias grenser.