Denne våren har det på nytt kommet dopingavsløringer fra tidligere mesterskap. Nye analysemuligheter gjør at man kan ta fram igjen gamle prøver for ny testing. Resultatene er nedslående. Dopingjegerne har foreløpig konsentrert seg om utøvere som fortsatt er aktive. Resultatene viser at 31 utøvere som fortsatt er aktive var dopet under OL i Beijing for åtte siden. Flere av disse var medaljevinnere. I tillegg har det denne våren kommet ny informasjon om systematisk doping i russisk idrett. Dette har medført at det er igangsatt etterforsking.
Kampen mot doping er den største utfordringen i moderne idrett. Gjentatte ganger har man tenkt at nå har man ryddet opp. Like mange ganger har en ny avsløring kommet kort tid etter. Det at man nå kan gå tilbake i tid er ganske avslørende. Det viser dessverre at man ikke har lyktes godt nok. Doping er helseskadelig. I tillegg strider det mot idrettens grunnprinsipper. Anklager om at enkeltnasjoner eller treningsmiljø har jukset systematisk må etterfølges. Det er også grunn til å se på hvordan dagens sanksjonssystem fungerer. Mange opplever det som et paradoks at en rekke tidligere dopingdømte utøvere kan delta i De olympiske leker og verdensmesterskap etter at de har sonet en karantene.
Det er på tide at man ser på hvordan man skal reagere på doping, både overfor enkeltutøvere og lag. Det er samtidig grunn til å legge mer ressurser inn i jakta på jukserne. For dem som er reine er frustrerende å bli mistenkeliggjort og konkurrere mot utøvere som jukser. Norge har over tid hatt en sentral rolle i det internasjonale antidopingarbeidet. Vi ønsker å være en pådriver i arbeidet for rein idrett. Dette medfører at dette arbeidet fortsatt må ha høg prioritet i idretten. Doping er ikke bare en utfordring i eliten. En viktig del av det nasjonale antidopingarbeidet består av holdningsskapende arbeid og kunnskapsformidling.