Forbrukerrådet har de siste dagene gjennomført en maratonlesning av brukervilkår og personvernerklæringer til appene på en «gjennomsnittlig» telefon. Det tar sin tid. I gjennomsnitt har en norsk forbruker lastet ned 33 apper på telefonen sin. Brukervilkårene overstiger 250 000 ord.
Maratonlesningen er et godt virkemiddel for å vise hvor vanskelig det er for oss brukere å sette seg inn i hva vi sier ja til, når vi laster ned og bruker en app. Opplesningen varte langt over 24 timer. Fagdirektør Finn Myrstad i Forbrukerrådet mener at de enorme mengdene med ord gir appselskapene blankofullmakt til å gjøre nesten hva de vil.
En undersøkelse som Norstat gjorde for Forbrukerrådet tidligere i år viser at seks av ti i Norge har latt være å laste ned eller ta i bruk apper, fordi appen krever informasjon de ikke ønsker å gi fra seg. I undersøkelsen mener 9 av 10 at det ikke er greit at personinformasjon benyttes til andre formål enn at appen skal fungere.
I en tid hvor nær sagt alle samler inn personinformasjon knyttet til vårt digitale liv, er det bra at Forbrukerrådet følger med. At det samles inn data er i seg selv ikke negativt, det kan gi oss som forbrukere gode og tilpassete løsninger. Men det må være åpenhet om hva som samles inn, og hvordan informasjonen brukes.
Gjennom sitt stunt har Forbrukerrådet vist hvor vanskelig det er å orientere seg om hva som reelt samles inn av informasjon og hvordan det brukes. Vi tror at for en hel industri vil det være smart å synliggjøre bruken av datainnsamling via apper, program og nettbruk.
Forbrukerrådet har foreslått at det innføres bransjestandarder som gjør det lett for brukeren å vite hva man aksepterer. Det er et godt forslag.