Pensjonistene var så skuffet og fortørnet på regjeringen at de nektet å signere protokollen om årets trygdeoppgjør. Møtet mellom arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) og pensjons- og arbeidstakerorganisasjonene varte bare rundt 10 minutter 19. mai.
Forhandlerne for pensjonistene reagerte på at regjeringen har lagt fram et oppgjør som innebærer at pensjonistene får svakere kjøpekraft i år enn tidligere, og en utvikling de hevder er dårligere enn lønnstakerne får i år.
Trygdeoppgjøret, der pensjonene fastsettes, behandles av regjeringen, ikke av Stortinget slik for eksempel jordbruksoppgjøret gjør. I år justeres pensjonene opp fra 1. mai med 2,78 prosent.
Hadde det vært sluttresultatet, ville pensjonistene kommet bedre ut enn frontfagene, som la lista for årets lønnsoppgjør med ei økonomisk ramme på 2,4 prosent. Det spesielle for pensjonistene er at pensjonene automatisk reguleres 0,75 prosent lavere enn lønnsveksten.
For pensjonistene utgjør reduksjonen på 0,75 prosent litt over 1.000 kroner i året. Det går godt an å skjønne at mange pensjonister mener det er høyst urimelig at pensjonsøkningen skal kuttes 0,75 prosent hvert år man lever.
Dette handler mer om prinsipp enn om penger for den enkelte. Hadde pensjonistene i år fått lik justering av pensjonen som arbeiderne i frontfagene, 2,4 prosent, men unngått å bli trukket 0,75 prosent, hadde de kanskje følt oppgjøret mer rettferdig. På kontoen ville forskjellen neppe vært mer enn en drøy 50-lapp i måneden.
Det hører med til bildet at pensjonistene har fått økt kjøpekrafta i åra 2011,2012,2013 og 2014 med til sammen seks prosent. Og det hører med til bildet at Fremskrittspartiet er mot å kutte pensjonene med 0,75 prosent i året, men som regjeringsparti gjør Frp det stikk motsatte.