Onsdag 11. mai legger regjeringen fram revidert nasjonalbudsjett. Bak det byråkratiske navnet skjuler det seg muligheten til å vise fram hvilke tiltak finansminister Siv Jensen og resten av regjeringen vil ta i bruk for å få flere i jobb og få ny vekst i norsk økonomi. Regjeringens planer vil bli fulgt med falkeblikk.
Vi har gjentatte ganger uttrykt sterk bekymring med situasjonen der et økende antall ansatte permitteres eller mottar oppsigelsen. Det verserer tall som kan tyde på at tallet på arbeidsledige ikke økte i april. Et omslag i sysselsettingen ville vært kjærkommet. Situasjonen er likevel uvant dramatisk. Ved inngangen til april var 1.085 personer helt arbeidsledig i de åtte kommunene Romsdals Budstikke dekker. Bare i Moldew og Fræna er over 600 uten jobb. Fylket under ett nærmer seg 5.000 arbeidsledige.
Opposisjonspartiene på Stortinget, først og framst Arbeiderpartiet og SV, brukte 1. mai-markeringen til å kritisere regjeringen for å gjøre for lite og sette i verk tiltak for seint for å bremse arbeidsledigheten. Regjeringen svarer med å vise til tidenes kraftigste satsing på samferdselsutbygging og vedlikehold, samt omstillingsarbeid og nyskaping. Vi er spent på hvilke tiltak regjeringen kommer med i revidert nasjonalbudsjett. Arbeidsmarkedet i Norge er annerledes nå enn da statsbudsjettet for 2016 ble snekret i fjor vår. Regjeringen har gitt etter for press, og økt perioden ansatte kan gå permittert med Nav-ytelser fra 30 til 52 uker. Det er ett smertelindrende tiltak for vår region.
Politikerne er uenig om skatt: Regjeringen vil senke både bedriftsskatten og formuesskatten, opposisjonen vil ikke senke formuesskatten. Mange bedrifter i Møre og Romsdal har private eiere. De har bedt regjeringen kutte skattren på arbeidende kapital, altså verdien av bygg, maskiner og utstyr. Skal bedrifter klare å omstille seg til en ny hverdag, kan ikke eierne knekkes av skatter. Å redusere skatten på arbeidende kapital er ikke det samme som å gi mer til de rikeste.