Mandag var det folkeavstemninger om kommunestruktur i sju av kommunene i vårt distrikt. Samme dag hadde vi en lederartikkel hvor vi oppfordret folk til å benytte anledningen til å si sin mening. Valgdeltakelsen varierer fra 37,2 prosent i Fræna kommune og opp til 60,6 prosent i Nesset kommune. I etterkant av avstemningene har det igjen blitt en diskusjon rundt verdien av folkeavstemningene. Det har vært klart hele vegen at avstemningene er rådgivende. Vi mener likevel at det er vanskelig å overse de rådene som velgerne har gitt.
Kommunereformen har utviklet seg til å bli et prestisjeprosjekt for regjeringa, og kommunalminister Jan Tore Sanner spesielt. De rådgivende folkeavstemningene indikerer at viljen til å lage større kommuner egentlig er ganske svak utenom byene. Spørsmålet nå er hvordan kommunalministeren ønsker å styre den videre prosessen. I et intervju med vår avis sier han at han fortsatt tror at kommunene finner sammen. Han understreker at det er lokalpolitikerne som har ansvaret for å fatte de riktige beslutningene. Samtidig har han gjennom hele prosessen vært klar på at han ønsker færre og større kommuner. Dette krysspresset må være spesielt vanskelig for ordførerne fra regjeringspartiene. Oppslutningen om en storkommune rundt Molde er for eksempel svært lav blant innbyggerne i Rauma og Eide.
Onsdag la Jan Tore Sanner fram endringer i inntektssystemet for kommunene som straffer mange av de minste. Dette har vært varslet, men oppfattes likevel som et påtrykk mot et ønsket utfall av reformprosessen. Vi stusser over enkelte av kommentarene som ministeren har kommet med etter folkeavstemningene. Er det slik at man skal overse valgresultatet dersom man ikke er fornøyd med resultatet? En ambisjon med prosessen lokalt har vært å få med seg folket. Når man ber om medvirkning må man også være åpen for at man får et annet svar enn det man ønsker seg. Kommunalministeren har vært svært tydelig på målet med reformen, men ministeren har ikke vært like klar på hva slags prosess han ønsker seg.