Det var en trist dag på Ello-fabrikken i Kristiansund i går. Det håpet som lokale investorer tente dagen før, forsvant brutalt tirsdag. Det var ikke nok for Orkla at den lokale investorgruppa tilbød seg å kjøpe fabrikkbygget og leie det rimelig ut til Orkla. Dette førte bare til en dags utsettelse – i går kom beskjeden alle fryktet: Produksjonen skal flyttes til Falun i Sverige i løpet av neste år.

Dermed forsvinner 116 års industrihistorie ut av distriktet. Det startet som margarinfabrikk og er i dag en lønnsom bedrift som lager produkter som de fleste av oss bruker til daglig, som lypsyl og tannkrem. Det er unektelig trist at en norsk industrigigant som Orkla er den som tar avgjørelsen om å ta bort norske arbeidsplasser for å flytte dem til Sverige. Orkla gjorde nylig det samme i både Rygge og Skien.

Nedleggelser er lettere å akseptere dersom man driver med tap og er på veg utfor stupet. Men her snakker vi om en lønnsom bedrift og at det dreier seg om muligheten til å kunne tjene mer på å la svensker, med lavere inntektsnivå enn det norske, lage produktene som så skal hentes tilbake til norske butikker.

LO kom naturlig nok raskt på banen – uten at det hjelper noe særlig. Orkla er et børsnotert selskap som skal hente mest mulig penger til sine aksjonærer. Det er vanskelig å arrestere dem for det. Vi kan sjølsagt vise til moralsk ansvar for å ta vare på norske arbeidsplasser og ansatte som har tjent selskapet og skapt verdier for dem gjennom flere årtier.

Men mer konstruktivt er det å se hva norske politikere kan gjøre for at norsk industri kan bli konkurransedyktig i forhold til den svenske industrien. Derfor er det nødvendig at næringsministeren nå skal ha møter med Orkla-ledelsen for å se om det finnes politiske virkemidler mot den trenden vi nå ser.