Å få vite at du har kreft, oppleves som et bombenedslag både for den det gjelder og for pårørende. I 2014 ble det oppdaget 31.651 nye krefttilfeller i Norge. Med diagnosen kreft dukker mange spørsmål opp. Hvor raskt pasienten kan komme til behandling og hva som skal skje gjennom behandlingsløpet.
Noe av det første Bent Høie bestemte seg for da han ble helseminister, var å gi kreftpasienter større visshet om hvordan behandlinga skal være, og hva de kan forvente seg. I år ga Høie helseforetakene beskjed om å følge en standard for hvor lang tid de ulike delene av behandlingsforløpet skal ta. Disse standardene kalles et pakkeforløp. Hensikten er at pasientene skal få rask utredning og rask oppstart av behandlinga. For eksempel skal behandling av brystkreft starte seinest 27 dager etter at sjukdommen er påvist.
Helseforetakene har startet med å lage pakkeforløp for de fire vanligste kreftformene. På pasientenes vegne er det imponerende å se hvor raskt sjukehusa har klart å få til raskere oppstart av kreftbehandlingen. I Ålesund får 100 prosent av lungekreftpasienter påbegynt behandlinga før tidsfristen, i Molde er 97,7 av brystkreftpasientene i gang før 27 dager har gått. Slik er det fra sjukehus til sjukehus. Sjukehusa i Midt-Norge har tatt kvantesprang i kreftomsorgen. Det fortjener å bli lagt merke til.
Kreftforeningen får positive tilbakemeldinger fra kreftpasienter. Pasientene føler seg ikke lenger som kasteballer i helsevesenet. Og et enkelt tiltak pasientene og deres pårørende setter pris på: Hver pasient får en koordinator ved sjukehuset som følger opp pasienten gjennom hele sjukdomsforløpet.
Helseminister Høie har høyere ambisjoner og har pekt ut nye 24 kreftformer det skal brukes pakkeforløp for. Det gir resultat når alle anstrenger seg litt mer for pasienten.