Langt på overtid kom regjeringa mandag kveld fram til enighet med støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti om hvordan pengene skal brukes i 2016. Statsbudsjettet for neste år har ikke klart i skape noen storm av reaksjoner; sannsynligvis fordi det varsles små endringer i både skatter og avgifter, mens regjeringa og støttepartiene ikke vet helt hvordan de skal håndtere de virkelig store utfordringene landet vårt står overfor. Folk flest opplever den store flyktningestrømmen til Norge, fallet i oljeprisen og stigende arbeidsledighet som langt viktigere å finne gode løsninger på enn at flyseteavgiften på 80 kroner innføres fra 1. juli 2016.
Den politiske dragkampen rundt stats-budsjettet viser hvor vaklevoren flertallskonstellasjonen er. Fremskrittspartiet er tuftet på kravet om lavere skatter og avgifter. Venstre vil øke dieselavgiften og elavgifter. Kristelig Folkeparti ikke ville godta at penger til bistand utenfor Norges grenser skulle brukes til å dekke utgifter flyktningestrømmen til Norge fører med seg, mens Frp tenker stikk motsatt: Innstramminger for å begrense flyktningestrømmen til Norge, og mer hjelp i flyktningenes nærområder. Det endte med at Frp, V og KrF fikk viljen sin i noen symbolsaker. Særlig Frp framstår som budsjettvinner. Men vanskelige temaer som klimatiltak skyves ut i tid.
Hvor blir det av det største regjeringspartiet, Høyre, i dette landskapet? Vi undres hvor Høyres profil som regjeringsparti forsvant; partiet som ønsker å stå fram som økonomisk ansvarlig, nytenkende og handlekraftig. Det kan se ut som om det har vært viktigere for statsminister Erna Solberg og Høyre å få et flertall bak statsbudsjettet enn å sette et klart fingeravtrykk på politikken gjennom statsbudsjettet. Har statsministeren gitt de tre andre partiene for stort spillerom, kan Høyre bli brutalt straffet av velgerne i 2017.